Rai er
tilbake hos oss. Dessverre så ble
en av guttenes allergi verre av å ha Rai, så familien på Hvarnes
måtte
ta et tungt valg. Rai takker dem for den fantastisk tiden
han fikk sammen med dem, og særlig med Thea!
Dagbok om Rai
Sommeren
2002 var vi i Steinkjer på sommerferie. Vi besøkte også Geir og
Lisbeth, og alle hundene i Sparbu. Det ble sagt i en litt
humoristisk setting at vi kunne overta Rai. Siden ble det ikke
snakket noe om før den 09.10.02. Da fikk vi en telefon fra Lisbeth;
om vi ville prøve å ha Rai en periode, for de 2 hannhundene deres
gikk ikke så bra overens. Vi sa vi kunne prøve, men ville ikke love
noe da vi hadde Thea som var knappe 2 år og hadde hatt dårlig
erfaring med en hannhund vi hadde hatt tidligere, i tillegg til at
vi hadde lest og hørt veldig mye negativt om rasen Akita.
10.10.02 kl.00.30 var Geir og Rai i Hvarnes.
Rai slo seg fort til ro
og godtok sitt nye hjem raskt, bortsett fra det vi var skeptisk til,
Thea. I begynnelsen var han veldig skeptisk til den lille skapningen
som puttet fingrene sine både i øyne, øre og andre plasser. Han
likte henne ikke veldig godt helt til hun begynte å mate han. Da
fant han ut at det kunne lønne seg og være litt inne med henne. Hun
hadde jo stadig ett eller annet godt som hun ville dele med han.
Etter noen
dager var han med ned til hestene, i bånd. Vi var veldig
skeptiske til hvordan han ville reagere på dem. Han brydde seg ikke
veldig om verken hester, kaniner, katter eller høner, så
etter en stund prøvde vi å la han gå løs. Det gikk veldig bra. Det
var bare i to situasjoner vi måtte passe litt ekstra på. Det ene var
når hestene fikk kraftfor, for det liker også Rai veldig godt, og
hestene vil ikke dele, så de sparker. Ronja, som er en tispe som bor
på gården, vet å passe seg, men Rai var noe tregere i oppfattningen,
så han har fått seg noen flyveturer. Men han har lært hvordan man
unngår hestebein.
Det andre vi måtte passe på var når vi var ute og red på hestene, da ville Rai være med å springe, innimellom hestebeina, det er ikke spesielt heldig, så vi prøvde med å si sitt. Rai satt, og han satt. Helt til han var tildekt av snø, da hadde han sittet i hvertfall 10 minutter, vi hadde glemt å rope på han. Det var da vi fant ut at han ikke flyttet seg før vi sa i fra. Kjempebra Rai.
Nå går det
bedre han har lært å passe seg for hestebein som springer også, så
nå er han med på rideturer i skogen og på banen.
Vi lagde
hundegård i hagen så Rai kunne stå ute innimellom. Det var lite
populært. Stå alene ute! Nei det ville ikke Rai til å begynne med.
Det ble litt pip og klynk, han er veldig selskapssyk. Etter hvert
kom snøen og vi fikk problemer med døra til luftegården. Den frøs
fast, så den ble stående åpen. Da syns Rai det var greit å stå i
luftegården. Vi lukker opp utgangsdøra, han rusler de 10 meterne ut
til luftegården og står der med døra åpen til vi roper han inn
igjen.
Hundeutstilling har vi vært på også, vi var veldig spent på
hvordan Rai kom til å reagere på andre hannhunder, det gikk greit.
Han kom seg i ringen og fikk både cert og ble BIR, så særlig bedre
kunne det ikke gå for vår første utstilling. Andre utstillingen fikk
Rai litt mer konkurranse, så det gikk ikke så bra, men vi prøver
igjen senere. (Fikk cert og cacib i Drammen...)
I påsken
skulle vi på hyttetur med en annen familie med hannhund, en Dachs,
som ikke var veldig begeistret over andre hannhunder. Hvordan skulle
det gå tro? Rai brydde seg ikke særlig om den lille gneldrebikja før
den ble vel nærgående. Da børstet Rai den andre hunden under seg og
satte seg oppå den til den holdt fred. Enda en positiv
erfaring.
Etter 7
måneder har vi bare positive erfaringer med Rai, som vi i utgangspunktet bare
skulle ha på prøve en liten stund. Nå kunne ikke 10 ville hester ha
skilt oss fra denne glade, kosete og nysgjerrige hunden. Til og med
Thea og Rai er blitt kompiser.
Rai følger etter og passer på Thea når vi er ute, så når Thea
forsvinner bak en busk er også Rai vekk. Vi kunne ha skrevet flere
sider, laget både film og bok, men velger å avslutte her. Rai er en
herlig hund.
Hilsen fra oss i Hvarnes
Paul Arne, Line, Thea, Joakim og Aleksander
Høsten 2005 ble Rai paret med N Uch Northland's Imoto no Kibo Go, eier Hanne Kjeldsberg. Hanne hadde tidligere planer om å bruke Buster, Rais bror, men siden han ble avlivet etter en jaktulykke, spurte hun om å få bruke Rai. Hanne ønsket å få valper for videre arbeid i sitt kennelnavn Linekjørven, og håpet at Rai kunne bidra med noe farge. Det ble 4 valper i kullet. Alle ser ut til å være godt bygd og har godt gemytt. Dessverre fikk vi ikke særlig "effekt" på fargen. Tispene bor i Norge, mens hannen flyttet til Danmark.
Rai er nå bestefar! Hans datter med
Chibi,
Ak-inu-bas Samurai Kiku "Shinju" i Tysklan har fått 6
valper! 
Rais valper:
